I mai har jeg eksperimentert med clear casting for å finne på noe pent å henge på vegger, både inne og på balkongen. Samtidig har jeg begynt å øve på “freeform casting”, som innebærer å støpe uten å ha noen som helst støpeform.
Først eksperimenterte jeg med kubiske støpeformer, ulike lag med forskjellige farger, og detaljer.
Så mottok jeg en støpeform for alfabetet fra Kina. Formen var mindre enn forventet og passet ikke til forventet bruksområde, men så fikk jeg en idè.
2 familiebursdager nærmer seg… hva om…
Samtidig testet jeg freeform for første gang. Første forsøk ble en hard plate, jeg ventet for lenge med herdingen.
Andre forsøk ble langt bedre:
For å finne ut om gaveidèen min ville funke måtte det først testes. Hva funker bra og hva funker dårlig, av bokstavfarger og bakgrunner?
- Dekorsand og lignende viste seg å fungere ypperlig som “bakgrunn” på disse blokkene. Det gir tekstur og holder stort sett bokstavene i ro på riktig plass.
- Konditorfarge med glimmer ble pent når det fungerte, men det fungerte ikke alltid. Bokstavene kunne begynne å flyte i resinen etter at det var satt til herding, og da ble bokstavene utydelige.
- Glitter ble stort sett kjedelig, for det legger seg bare på flaten.
Tredje forsøk på freeform casting ble i utgangspunktet mislykket, men så reddet jeg det med en lur idè. Flaten ble for hard til å forme fritt, men var myk nok til å rulles sammen. Så hva med å rulle den sammen, holde den samlet med plastfolie, og så støpe bunn på den? Done deal.
Etter å ha testet og undersøkt ulike bokstavfarger, bakgrunner, bakgrunnsfarger og støpemetoder prøvde jeg å lage et dørskilt til megselv.
Jeg hadde ingen støpeform å bruke, så hva gjør man da? Det ble å dra til KID og kjøpe transparent PVC-duk, skjære til og putte duken oppi en passe stor boks, og støpe oppi der.
Resultatet ble nogenlunde – bokstavene satt ganske riktig og fargene ble fine, men platen\skiltet ble tykkere og langt tyngre enn forventet. Dette kan ikke uten videre henges\klistres på døra\veggen.
Forøvrig fant jeg ut at resinen satt godt nok fast i duken, og var såpass usynlig, at jeg like gjerne kunne latt den sitte på.
Fjerde forsøk på freeform casting ble ikke helt som forventet. Herdingen gikk for langt, kanskje fordi jeg brukte mer resin som produserte mer varme. Det ble for hardt til at jeg kunne forme det. Men hey, det avtrykket fra plastfolien var jo interessant… kanskje jeg skal rynke til plastfolien med vilje neste gang, for å få mer interessant form på neste vase.
Andre store prøve på bursdagsgaven ble mer vellykket. Nå i bredere og lengre, men tynnere størrelse. Marmorinspirerte farger fungerte bra, og det ser akkurat like bra ut å la PVC-duken bli sittende på resinen. Vekten er grei for å henge på veggen.
Neste steg til bursdagsgaven blir å bytte om på blått og hvitt, for at bokstavene skal synes bedre på avstand.
Resultatet på selve skiltplaten:
Siste utfodring var å finne ut hvordan jeg skulle feste skiltet til fotorammen, slik at det både kunne henges lett på veggen og ville få en pen ramme.
Først støpte jeg et lite, ekstra lag bakpå platen for å jevne ut kontaktflaten.
Jeg fant ut at det holdt overraskende bra å svøpe platen og glasset sammen i plastduk og feste i rammen. Da kunne jeg riste hardt i det uten at platen eller noe annet løsnet.
For ekstra sikkerhet brukte jeg også monteringstape mellom platen og glasset.
Sluttresultat:
